fbpx

FOND

Fond er når flere går sammen om sparepengene sine og investerer i aksjer (eller rentepapirer eller begge). Dette gjør det mulig å kjøpe mange ulike aksjer i en ”spareklubb” der mange sparere har gått sammen om sine midler. Dette uten å måtte investere direkte i enkeltaksjer, og du får likevel god forventet avkastning. Et fond eies av investorene/andelseierne (du som investor kjøper andeler i fondet) og forvaltes av en forvalter eller et forvaltningsselskap. Forvalterens rolle i fondet avhenger av hva slags type fond det er snakk om.  


Det finnes primært tre ulike typer fond. Disse er aksjefond, rentefond og kombinasjonsfond. Det som passer deg best avhenger av hvor lenge det er til du skal bruke pengene og hvor mye risiko du er komfortabel med å ta. De ulike type fondene forklares nærmere under.

Aksjefond investerer som det fremkommer av begrepet i aksjer. Aksjer er eierandeler i selskaper. Når aksjefondet stiger i verdi er det fordi selskapene fondet investerer i øker. Aksjefond gir deg god mulighet for god avkastning og er best egnet ved langsiktig sparing, men det innebærer også mer risiko. Ser vi på historisk utvikling så ser man at pengene du investerer kan svinge mye, men også at disse svingningene jevnes ut over tid.

Rentefond er fellesbetegnelse for obligasjonsfond og pengemarkedsfond der kapitalen investeres i rentepapirer. Den vanligste typen er obligasjonsfond der for eksempel stat, kommuner, større selskaper eller banker ønsker å låne penger (og utsteder obligasjoner) og dermed forplikter seg til å betale renter til eierne av renteobligasjonene. Rentefond passer for både kortsiktig og langsiktig sparing, og om du vil unngå store svingninger. Men avkastningspotensialet vil følgelig være lavere. Du kan forvente at pengene i det minste vil vokse raskere enn på sparekonto.

Kombinasjonsfond investerer i både aksjer og rentepapirer og er egnet for langsiktig sparing. Kombinasjonsfond passer for deg som ønsker å tilpasse risiko og avkastning i forhold til dine ønsker og behov. Du kan med andre ord velge hvilken risikoprofil du selv vil ha ved å investere i kombinasjonsfond som har høyere andel av aksjer hvis du ønsker høyere risiko, og motsatt investere i kombinasjonsfond som har høyere andel rentepapirer om du ønsker å minimere risikoen.

Grafen under viser sammenhengen mellom risiko og avkastningspotensiale på de ulike fondstypene.


Hvem bestemmer hvilke aksjer og/eller rentepapirer fondet skal bestå av?

Det er to måter å forvalte fondssparingen på. Du har passivt forvaltede fond (også kalt indeksfond) og aktivt forvaltede fond. Disse forklares nærmere under.

Med aktivt forvaltede fond har du en eller flere fondsforvalter(e) som aktivt prøver å foreta de beste investeringene for fondet ved å gjøre grundige analyser og vurderinger. Fondsforvalterne tar seg betalt for denne jobben, derfor er det dyrere med slike fond. Hvis en fondsforvalter for eksempel har trua på at en spesifikk aksje vil stige i verdi, så vil forvalteren investere mye i denne aksjen, og motsatt vil forvalteren investere mindre hvis forventningene er motsatt. Lykkes forvalteren med sine aktive investeringsvalg vil du som har investert i fondet få en bedre avkastning enn markedsavkastningen. 
Fordelen med aktivt forvaltede fond er at fondet vil kunne skape høyere avkastning enn markedet (dog ikke garantert). Ulempen er at det er dyrere å forvalte enn indeksfond (som betyr høyere gebyrer for deg) og de innebærer høyere risiko enn indeksfond.

Med passivt forvaltede fond (også kalt indeksfond) er formålet å oppnå samme avkastning som markedsutviklingen og å holde kostnadene lave. Man skal med andre ord ikke prøve å slå markedet/indeksen men man skal rett og slett bare følge utviklingen i markedet/indeksen. Dette gjør forvalteren ved å sette investeringene sammen slik at fondets investeringer samsvarer med en på forhånd definert aksjeindeks (indeks kan for eksempel være aksjene i Oslo Børs). Her vil da forvalteren (som ofte er en robot/datamaskin) verken overvekte eller undervekte aksjene i indeksen, men eie akkurat like mange aksjer slik de forskjellige aksjene er vektet i den valgte indeksen.  

Fordelen med indeksfond er at disse fondene som oftest er billige (gjennomsnittsgebyr på rundt 0,25%) og at de innebærer lavere risiko enn aktivt forvaltede fond. Ulempen er at du ikke vil ende opp med høyere avkastning enn markedet.


Nå som du vet litt mer om det grunnleggende om fond, hvor kan du handle fond?

Det er enkelt å kjøpe og selge fond. Du kan gjøre dette enten direkte hos en forvalter, hos din bank (i nettbanken) eller fra en fondsportal/distributør som Nordnet. Det finnes alltid en veiledning i deres nettside på hvordan du skal gå frem. Du finner også nøkkelinformasjon om fondet der du handler, enten om det er i nettbanken din eller hos Nordnet. Der står det viktig informasjon som hva slags type fond det er, hva forvaltningshonorarene er, om det er et indeksfond eller aktivt forvaltet fond og mye mer.

Skal du først kjøpe fond bør du gjøre dette i en såkalt ”aksjesparekonto”. Dette oppretter du enkelt i nettbanken din eller der du skal kjøpe fond. Aksjesparekonto gjør det mulig å kjøpe og selge fondsandeler (og reinvestere dine eiendeler) innenfor én konto uten å måtte skatte av gevinsten. Kontoen skattlegges først når midlene tas ut av kontoen. Det er viktig å merke seg at fondet må ha minst 80 % aksjeandel for å kunne benytte seg av denne ordningen.

 

Er det noe annet du lurer på om fond? Kontakt med gjerne på ”Hunpraterbusiness” på Instagram så svarer jeg gledelig.

 


Innlegget inneholder annonselinker

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *